|
En smerte som blir båret |
|
og tårer på et kinn |
|
for alt som skulle vært - men ikke var |
|
Det setter sine avtrykk - og tomhet i et sinn |
|
et frossent indre landskap uten svar |
|
For lykken den kan være |
|
en troløs følgesvenn |
|
som vender om - og vandrer bort fra deg |
|
Og sorgen den vil komme - og hilse deg igjen |
|
det er en del av livets lange vei |
|
Men det vil alltid komme dager som blir bedre |
|
Dager da en sol vil bryte frem |
|
En dag da du på nytt vil føle glede |
|
en dag da livet møter deg igjen |
|
For selv i slike stunder - i livets mørketid |
|
så finns en gnist som gjemmes i ditt sinn |
|
Den ligger der og ulmer - til frosten er forbi |
|
og flammer opp og blir til ild igjen |
|
Men det vil alltid komme dager som blir bedre |
|
Dager da en sol vil bryte frem |
|
En dag da du på nytt vil føle glede |
|
en dag da livet møter deg igjen |
|
Solo |
|
En dag da du på nytt vil føle glede |
|
en dag da livet møter deg igjen |
|
en dag da livet møter deg igjen |
|
Ja, en dag da livet møter deg igjen |