|
På et fjøstak i Haltdalen - der står det en hest |
|
og skuer utover sitt rike |
|
Han er svart - og av smijern - med muskler av stål |
|
Det finns ingen fler av hans like |
|
|
|
For vogner og spillverk ble Gabriels bør |
|
i malmgruvas dyp - langt der inne |
|
En vandring med sele - i mørke og støv |
|
langt mellom solskinn og glede |
|
|
|
Det er bergstaden Røros - han bærer i sinnet |
|
og tanken på tiden som var - og svant hen |
|
Om liv som er levd - og som lever i minnet |
|
Historien som hendte der engang |
|
For dette er Gabriels sin sang |
|
|
|
Han tenker på slitet - dypt inni berg |
|
nå får han endelig hvile |
|
mens slagghaugen ligger å ensom og kald |
|
med bud om den karrige tiden |
|
|
|
Det er bergstaden Røros - han bærer i sinnet |
|
og tanken på tiden som var - og svant hen |
|
Om liv som er levd - og som lever i minnet |
|
Historien som hendte der engang |
|
For dette er Gabriels sin sang |
|
|
|
SOLO |
|
|
|
Han fikk ingen æresbevisning og heder |
|
for arbeid og slit i en gruvegang |
|
Allikevel finnes det enklere gleder |
|
som å stå på et fjøstak - og høre denne sang |
|
|
|
Det er bergstaden Røros - han bærer i sinnet |
|
og tanken på tiden som var - og svant hen |
|
Om liv som er levd - og som lever i minnet |
|
Historien som hendte der engang |
|
For dette er Gabriels sin saaaaang |