|
Når en morra gretten unge |
|
slår seg vrang og rekker tunge |
|
og nekter å ta klær og støvler på. |
|
Når melkeglasset veltes |
|
og geitostmaten eltes |
|
mellom fingre som er klønete og små. |
|
Så husk at denne dag må du ta vare på, |
|
den forsvinner mellom fingra dine nå. |
|
En gang vil du savne slitet, |
|
da er det for sent å vite |
|
det er du som gjør din dag og tinning grå. |
|
Mellomspill |
|
|
|
Når skrikinga og skrålet |
|
blir litt mer enn du kan tåle, |
|
og du kjefter på en glede og en lek. |
|
Når du har glemt å leve |
|
midt i hverdagen og strevet, |
|
og tålmodigheten din har satt sin strek... |
|
Så husk at denne dag må du ta vare på, |
|
den forsvinner mellom fingra dine nå. |
|
En gang vil du savne slitet, |
|
da er det for sent å vite |
|
det er du som gjør din dag og tinning grå. |
|
(Du er)kysten som de engang seiler fra. |
|
Si meg hvem er stor og hvem er liten da |
|
når fremtidshavet ligger som et speil, |
|
så blås din medvind inn i deres seil. |
|
Når lørda'n blir til sønda', |
|
du ber en stille bønn da |
|
om at unga ikke våkner klokka fem. |
|
Men Vårherre kan'ke love |
|
at du skal kunne sove |
|
når to små kommer inn med morraklem. |
|
Solo |
|
Så husk at denne dag må du ta vare på, |
|
den forsvinner mellom fingra dine nå. |
|
En gang vil du savne slitet, |
|
da er det for sent å vite |
|
det er du som gjør din dag og tinning grå. |