Når en morra gretten unge |
slår seg vrang og rekker tunge |
og nekter å ta klær og støvler på. |
Når melkeglasset veltes |
og geitostmaten eltes |
mellom fingre som er klønete og små. |
Så husk at denne dag må du ta vare på, |
den forsvinner mellom fingra dine nå. |
En gang vil du savne slitet, |
da er det for sent å vite |
det er du som gjør din dag og tinning grå. |
Mellomspill |
|
Når skrikinga og skrålet |
blir litt mer enn du kan tåle, |
og du kjefter på en glede og en lek. |
Når du har glemt å leve |
midt i hverdagen og strevet, |
og tålmodigheten din har satt sin strek... |
Så husk at denne dag må du ta vare på, |
den forsvinner mellom fingra dine nå. |
En gang vil du savne slitet, |
da er det for sent å vite |
det er du som gjør din dag og tinning grå. |
(Du er)kysten som de engang seiler fra. |
Si meg hvem er stor og hvem er liten da |
når fremtidshavet ligger som et speil, |
så blås din medvind inn i deres seil. |
Når lørda'n blir til sønda', |
du ber en stille bønn da |
om at unga ikke våkner klokka fem. |
Men Vårherre kan'ke love |
at du skal kunne sove |
når to små kommer inn med morraklem. |
Solo |
Så husk at denne dag må du ta vare på, |
den forsvinner mellom fingra dine nå. |
En gang vil du savne slitet, |
da er det for sent å vite |
det er du som gjør din dag og tinning grå. |