Jeg våknet en morgen i dårlig humør |
til en dag som lå foran meg - uten
kulør |
Da jeg endelig kreka meg opp - i fra senga |
ble morgenens pine - mer enn
forlenga |
For hodet var tungt - og øynene
verka |
Jeg burde nok vært mer forsiktig med lerka |
Jeg ramla på badet, slo ut et par tenner |
jeg var for meg selv - ingen hjelpende hender |
Ja, det var blå - (blåmandag) - blå
- (blåmandag) |
kun en dag i en stor parantes |
Ja, det var blå - (blåmandag) - blå
- (blåmandag) |
en dag helt uten smilefjes |
Og resten av dagen ble verre og verre |
det var ikke jeg som ble seierherre |
For solskinn og smil - ble fort helt erstatta |
av kampen mot uhell og lengsel mot natta |
Ja, det var blå - (blåmandag) - blå
- (blåmandag) |
kun en dag i en stor parantes |
Ja, det var blå - (blåmandag) - blå
- (blåmandag) |
en dag helt uten smilefjes |
Oppgang |
Ja skjebnen var ikke så god - slikt kan hende |
men uka har flere dager enn denne |
Og tirsdagen var jeg på beina igjen |
og tannlegen er jo min beste venn. |
Ja, det var blå - (blåmandag) - blå
- (blåmandag) |
kun en dag i en stor parantes |
Ja, det var blå - (blåmandag) - blå
- (blåmandag) |
en dag helt uten smilefjes |
En dag da man helst burde holde seg inne |
man har alt å tape – ikke noe å vinne. |